Hehe, omg, okei;p

Wiiwii. Nå er det ett par dager siden sist og for å være helt ærlig så har det jo ikke skjedd en dritt. Jeg har blitt frisk - sånn ca hvertfall;p Jeg er i mitt mindre kreative hjørne idag, så tittelen har Simen kommet med;p Ellers er det lite som foregår.. Jeg kommer ikke på noe morsomt eller noe i den duren å skrive heller så dette blir et kjedelig inlegg.

På skolen er det selvfølgelig stress med prøver og bullshit og jeg klarer ikke å følge med at all! Norsk lærerne har fått det for seg at elevene skal begynne å skrive blogg sånn at de kan sitte og lese de. Vi skal skrive om norskfaget generelt og la lærerne bli bedre kjent med oss. Hva faen? Den skolen prøver å være så sykt hightec og leke kule, men det er ikke så kult som de tror.. Skolen går meg på nervene, men det verste er jo at jeg ikke har noen mulighet til å bytte..Ikke her i Bærum hvertfall. Så da sitter jeg stuck på en skole hvor jeg ikke trives og hvor jeg synes det begynner å bli i overkant sært av hva lærerne finner på... Jeg fant foresten noe morsomt! Jeg tror det var igår elns så gikk jeg og Trine på vei til bussen etter å ha vært på storsenteret. Det er en resturant som ligger på den veien og der fant vi et noe morsomt skilt (VI fant det hvertfall morro;p);

Resturanten heter Nagina Tandoori, men noen har hatt det gøy xD

Jeg har foresten bestemt meg for hvordan hund jeg skal få (når enn det er ..)! Den er hvit, men det får bare være;p Jeg har også tatt bilde i en bok, så kvaliteten er jo ikke akkurat noe å skryte av..

Det er en japansk spisshund! Må innrømme at den er nydelig, sant?;D

Men da avslutter jeg for idag, og satser på et litt mer innholdrikt innlegg neste gang ;*

"Å lengte etter en bedre tilværelse" og andre små historier...

Så sitter jeg her, torsdag kveld med influensa, og kjeder meg. Og som oftest når jeg kjeder meg sitter jeg og tenker over livet.. Mitt liv hittil og livet fremover. På skolen her en dag leste vi en novelle (eller short story på godt engelsk;p) av Ernest Hemingway som het "The end of something". Mot slutten av denne novellen så er det en dialog mellom hovedpersonen Nick og kjæresten hans Marjorie om hva som plager han. Han vil ikke snakke om det, men tilslutt sier han: "It isn't fun anymore."
Og han har så rett. Det er ikke noe gøy lenger.

Livet skremmer meg avogtil, og om ikke avogtil så alltid.
Jo eldre jeg blir, jo fler valg må man ta. Jo flere valg får du! Ta feks. videregående skole: Jeg er 17 år gammel, går i 1.klasse på videregående. Og allerede nå, før 31.januar må jeg velge hva jeg vil bli! Hva jeg vil studere og gjøre videre i livet mitt. Sette meg selv i bås... Og hva hvis jeg ikke er klar for det? Jeg må velge uansett.
Det er så mye jeg tror jeg vet, som jeg egentlig ikke vet.Ærlig talt tror jeg ikke at jeg er den eneste som tenker sånn heller.. Man bare har ikke lyst å innrømme det. Jeg gjør ikke det face to face med folk. Da setter jeg på et happy face og forteller om mine fremtidsplaner, hva jeg skal bli, hvor jeg vil bo, hvor utrolig familien min vil bli:) Men jeg vet jo ingenting om det. Det er bare drømmer...

Jeg sier ikke det er noe galt i drømmer. Jeg har så utrolig mange drømmer, som jeg håper en dag skal gå i oppfyllelse. Men samtidig som jeg håper, så vet jeg hvor skuffet jeg blir hvis jeg ikke får det jeg drømmer om. Hvis mine drømmer om min fremtid ikke oppfylles. Det er en av de største redslene jeg har. Den panikken og redselen jeg føler inni meg når jeg tenker over at mine drømmer har en mulighet til å bli knust, ikke oppnådd, borte..Jeg vil ikke bli voksen, jeg trives som barn/ungdom. Okej, kanskje litt løgn. Jeg TRIVDES som ungdom inntil vgs. Her trives jeg ikke. Verken på skolen jeg går på eller denne overgangen vgs egentlig er!Jeg savner ungdomskolen.. Samtidig som de 3 årene der er de 3 verste, så er de samtidig de 3 beste:)

Jeg har hørt en gang at "Du er ikke voksen før du tør å være barnslig". Vel, jeg tør å være barnslig, men jeg tør ikke være eller bli voksen. Det er for mye å grue seg til..
Slik jeg ser det idag så har jeg bare 2 og et halvt år før jeg er ferdig med skolen. Da skal jeg være klar for voksenverden. Da skal jeg ut og jobbe og leve livet. Men jeg tør virkelig ikke.. Jeg klamrer meg fast til den trygge barndommen. Likevel så sier jeg jo meg selv imot. Jeg lengter jo sånn etter å flytte ut, bo alene (eller egentlig ikke alene - Med venner) og komme meg vekk fra familien min litt. I bunn og grunn tror jeg at jeg sier det pga av forholdet i familien vår.. Jeg skal ikke gå noe særlig inn på det, det er noe som de som burde vite om vet, og andre ikke:)

Poenget mitt er at jeg tror ikke jeg er klar for å bli voksen. Ikke helt enda..Det er bare det at tiden går så mye fortere enn jeg vil.
Men det kommer den vel alltid til å gjøre?

Kakedag!

Da jeg la meg igår så kom jeg til å tenke på hva jeg egentlig skulle bruke denne bloggen til? Jeg hadde faktisk ingen ide;p Men så kom jeg på at jeg bruker dette som en dagbok.. Prøver å legge inn bilder/skrive litt om hver dag siden jeg ikke har tid til å skrive så ofte som jeg vil i min kjære papir dagbok. Jeg håper dette blir et vellykket prosjekt da x)

Dessverre har ikke dagen idag vært særlig spennende. Lørdag burde jo ha litt fart og spenning, men ikke når man er syk :)
Derfor bestemte jeg meg for å ha en kakedag! Og du ser jo resultatet av brownies bakingen min på bildet (under krem og is;p). Det var digg hvertfall:D
Nå har jeg tenkt å få en endring på døgnrytmen min, fordi jeg sover om dagen og er våken om natten. Det blir litt feil..Derfor avslutter jeg nå, ser på mine elskbare One Three Hill sesonger (noen episoder hvertfall!) og går og sover;)

Testing, testing.

Ny ting (for meg naturligvis;p) må testes.
Jeg har aldri laget en blogg før, men en gang må være den første?
Vi får jo se hvordan dette går da..med tanke på at jeg er utrolig dårlig på å gjennomføre noe jeg begynner på..
La oss krysse fingrene og se hvordan det går:D