Likevel så klarer jeg å dra ut noe fint! Jeg slapp nemlig skriftlig eksamen:D:D:D:D Nå ber jeg hver sjel som leser dette om å krysse fingrene for at jeg slipper muntlig og o: Det er foresten endelig helg etter 2 stressende uker. Skolen vet hvordan grille elevene sine forkullet. Nå gleder jeg meg som en liten unge til sommerferie!
En ting til: Jeg skal begynne å fortelle alle vennene mine hvor glad jeg er i dem. Og hvor mye de betyr for meg. Kom til å tenke på, nå som det er så mange som blir revet bort fra verden vår, at tenk om det skulle skje en av mine nærmeste? Tenk om familiemedlemmer, venner, kjæreste osv plutselig en dag, ufortjent og brutalt, blir borte? ;s Idag syklet jeg forbi stedet hvor de 3 ungdommene døde på Bygdøy. Rundt treet lå det en haug med blomster, lykter, bilder og hilsner var hengt opp. Så slo tanken meg at "Tenk om dette var en av mine venner?" og jeg ble oppriktig lei meg. Lei meg på vegne av foreldrene til disse ungdommene, familen dere, vennene deres og alle andre som opplever dette i stor sorg. Jeg ble lei meg på mine egne vegne og tok meg i å få en aldri så liten tåre i øyet når jeg tenkte at dette kan skje meg og mine nærmeste også. At Gud velger sine engler med omhu, men likevel med en slik hastighet..
Derfor skal jeg gå inn for å fortelle vennene mine hvor høyt jeg elsker dem. Familie, venner og alle mine nærmeste skal få vite at de betyr mye for meg og at jeg er glad i dem :) Jeg har ikke lyst å sitte der foran graven eller ulykkesstedet og angre på alt jeg ikke fikk sagt... Det må bli sagt NÅ. Uansett om de blir borte plutselig eller som 90 åringer på et gamlehjem.
Jeg er glad i dere vennene mine, alle som en! [L]
2 kommentarer:
Du er søøøt!<3
luufs youu!
Legg inn en kommentar